Oppdrag

Unghest: Temming Innkjøring Innridning
Vi har lang og omfattende erfaring med unghestarbeid. Du kan lese om våre generelle metoder og innlæringsprogresjoner under Oppdrett

Det er flere måter å temme og kjøre/ri inn hester på, og det er mulig å starte arbeidet på ulike tidspunkt i hestens liv:
Temming / innkjøring startes tidligst etter avvenning fra morsmelk.
Innridning startes tidligst ved 3 års alder, for noen raser seinere, musklene i hestens rygg må være utviklet.

Alle disse prosessene kan startes seinere i hestens liv

En lang og omfattende utviklingsprosess
Preging, temming og unghestopplæring er det viktigste arbeidet som gjøres med hesten, det er grunnlaget for dens videre utvikling.
Våre unghestmetoder er basert på fast lederskap, tillit og ros . Les mer lenger ned under Temming og innkjøring !

I løpet av 2 eller 3 måneder gjør vi et solid grunnarbeid med hesten din, vi driver ikke temmingsfabrikk her, og vi tror ikke på hurtigtemming.
Metoder som innebærer tvang og frykt er bannlyste hos oss. Tillit, ros og hestens eget tempo tar litt lengre tid, men denne tiden får du tifold igjen for seinere i hestens liv.

Involvering av eier
Unghestarbeid fungerer ikke slik at man setter bort unghesten hos en "mirakeldoktor" i 2 måneder og får en fiks ferdig
kjøre / ridehest tilbake.......En hest er ikke voksen og ferdigutviklet før den er 5 - 8 år ......

Inkludert i vårt oppdragsarbeid/priser er en logg for arbeidet vårt, avtalte eierbesøk i løpet av oppdragstiden, rådgivning og videre treningsplan for hesten. En nyinnkjørt eller -innridd hest er på ingen måte noe ferdig produkt ! Vi gjør det vanskelige grunnarbeidet, som krever spesialkompetanse, men eiere / brukere av hesten må involvere seg i utviklingsarbeidet ! Mangler man kunnskaper, er det fort gjort å ødelegge en unghest det er lagt ned et perfekt utført oppdrag med.......

Er eier / bruker av unghesten uerfaren, anbefaler vi på det sterkeste å ta ett eller flere av våre kurs:

Hestekunnskapskurs Hestepsykologi Temme/unghestkurs

Det kan være en god ide at eier/bruker tar kurs og deler opp unghestens utviklingsopphold hos oss i flere kortere perioder, slik at du selv tar aktivt del i utviklingsprosessen, det skaper en helt spesiell nærkontakt med hesten, og du får kunnskaper og erfaringer som du kan bruke siden.. Se under Tilkjøring Tilridning, lenger ned!
Disse utviklingsperiodene kan med fordel deles opp, slik at analyse, planleggings -og innlæringsdelen foregår hos trener, og eier / bruker utfører planmessig trening / mengdetrening selv.

Temming og innkjøring
Hesten er av natur et fluktdyr, og unghesten oppfatter instinktivt egentlig skrapende lyder bak seg og ting som blir lagt på ryggen som et rovdyr som sniker seg inn på eller har hoppet opp på ryggen og er iferd med å drepe den.........

Instinktreaksjonen er : løp straks, ellers blir du spist !!

Hesten er ikke istand til å tenke som et menneske, og den lar seg ikke overtale på menneskespråk.

Men hesten er også av natur et flokkdyr , og unghesten lar seg styre av eldre og mer erfarne hester den har tillit til....

Det er denne rollen hestetemmeren først og fremst må inn i, du må kunne "snakke hestespråk" med unghesten og skape tillit ved konsekvent å oppføre deg som leder.

Å få unghesten overbevist om at et drag som sleper på bakken bak den ikke er et rovdyr, er en meget vanskelig oppgave. En absolutt forutsetning for å lykkes, er altså tillit og lederskap, men lederen kan kun overbevise , unghesten kan ikke kommanderes ..... Temmeren må være følsom og erfaren nok til litt etter litt å utsette hesten for ørlite tøffere utfordringer, finlese reaksjonene, bruke tilliten til å roe ned, få unghesten til stadig å godta økende utfordringer, og på denne måten langsomt få den til å godta det den egentlig ville flykte fra i full panikk .

Hestetemmeren arbeider altså hele tiden i et farlig grenseland, og du må vite nøyaktig hvor langt du kan gå og akkurat når du må stoppe... Går du bare litt for langt før hesten er klar for det, utløser du fluktreaksjonen og unghesten fyker av gårde.....

Vi blir dessverre altfor ofte kontaktet etter at ting har skjedd.......
Og vi har tenkt mange ganger: Hvor mye ville ha vært spart, både av penger, tid, problemer og lidelser om vi hadde blitt kontaktet på forhånd ..........

Det aller verste du kan gjøre med en unghest, er å spenne den fast i redskap for tidlig..., og spesielt om det blir gjort på et sted uten fysiske hindringer, som åpent jorde, og i verste fall med tilgang til offentlig vei eller boligområder ....
Hesten får fullstendig panikk, fyker av gårde og oppdager at den ikke lenger har noen leder med seg, og det der rovdyret bak meg forsvinner jo ikke selv om jeg løper alt jeg kan........

Om en unghest i det hele tatt kommer fra en slik episode fysisk uskadd, vil det bli en uhyre vanskelig og langvarig oppgave å få kjørt den inn siden..
Resultatene av denne typen kunnskapsmangel blir dessverre ofte både sykehus og slakteri.......

Unghestarbeid er svært kompetansekrevende !
Det krever grundige teoretiske kunnskaper om generell hestepsykologi, hestens fysiske og mentale utviklingsstadier, dens spesielle selvstendighetsutvikling, flokkspråk, flokkdynamikk, kommunikasjonmuligheter hest/menneske, formålstjenlige pedagogiske metoder og innlæringsprogresjoner

Solide praktiske kunnskaper og ferdigheter om sikkerhetslære, høvelig utstyr og tilrettelegging av læringssituasjon, valg av egnete øvingssteder og bruk av medhjelpere.

Lang og omfattende erfaring i unghestarbeid og ikke minst personlig egnethet for oppgaven: Det er slett ikke alle mennesker som egner seg for å arbeide
med hestetemming og atferdskorrigering av hest. Nervøse, bråsinte, ufølsomme, utålmodige, eller usikre, ubesluttsomme, ettergivende personer bør ikke holde på med dette.........
De viktigste personlige ferdighetene for en hestetemmer er høyt utviklet følsomhet og intuitive evner til å kunne "lese" hestens kroppsspråk og ulike energinivåer, og maksimal bevissthet om og kontroll på eget kroppsspråk og energiutstråling.
Dette er overveiende medfødte evner, men de må så absolutt utvikles gjennom kyndig veiledning og erfaring !

Tilkjøring
Etter at unghesten er innkjørt, det vil si at den har godtatt å gå i drag med redskap etter seg uten redsel, og lyder
basiskommandoer, starter neste viktige trinn i den unge kjørehestens utvikling, tilkjøringen .
Hester er svært ulike mht kjøre-egenskaper: Høyt/lavt energinivå God/dårlig framdrift Kort/lang steglengde God/dårlig kommunikasjonsevne, osv.......
I tilkjøringsperioden registreres og analyseres disse egenskapene nøye, og utfra dette setter trenerne opp en tilkjøringsplan for hesten. En hest med for kort steglengde trener man f. eks. med belastning for å få den til å strekke ut stegene, en med for høyt energinivå søker man å dempe ved å bruke den sammen med rolige hester, ....
Tilkjøringen former hesten, man utvikler den best mulig, og man hindrer at den utvikler uønsket atferd.
I tilkjøringsperioden må man også legge treningsplan og gjennomføre planmessig trening for å utvikle unghestens muskler og kretsløpskapasitet (kondisjon).
Parallelt med generell opptrening av hesten, trenes også spesielle momenter gradvis inn, dersom hesten skal spesialutvikles, f. eks. til skogsarbeid eller presisjonskjøring..
Det er og svært viktig at eier/bruker får utarbeidet og gjennomgått en langtids bruks - og treningsplan for unghesten for å unngå at den kjøres for mye og for ensidig. For å utvikle unghestens muskler er det viktig at treningen balanseres riktig mellom varierte treningsøkter og restitusjon.

Inriding
Innridning kan ikke startes før tidligst ved 3 års alder, for noen raser enda seinere, musklene i hestens rygg må være ferdig utviklet før sal / ryttervekt legges på dem, ellers trykker denne vekten direkte ned på hestens ryggrad, og det
gir store smerter (prøv å banke deg sjøl på "tjukkrumpa" versus frampå skinneleggen.......!!)
Eldre hester som ønskes innridd, må ofte, av samme årsak som over, ha en periode med opptrening av ryggmuskler før vi kan starte innridning, spesielt om de har stått lenge mer eller mindre rolig uten trening......
Hvor lang tid og hvor mye arbeid innridningen omfatter, er avhengig av hva og hvor mye som er gjort med hesten fra før.

Innridning består av disse stadiene:

* Er hesten helt "rå" må den først sosialiseres og desensiteres og temmes,

* Løslongering for å trene muskler og lydighet,

* Longering på lange tømmer,

* Tilvenning til hodelag, bitt, teppe og sal

* Gradvis tilvenning til å ha rytter på ryggen

* Basisinnlæring av respons på de 5 hjelperne

* Unghesten ris ut i terreng med tett følge av erfarne hester slik at den får allsidig balanse - og bæretrening

* Trav med rytter trenes inn på bane

* Trav med rytter videreutvikles forsiktig på sandveier med tett følge av erfarne hester

* Innridning i gallopp i innridningsperioden vurderes i hvert enkelt tilfelle, for mange unghester er det nødvendig med
en øvings - og mengdetreningsperiode eller en tilridningsperiode før innridning i gallopp.

Innridning av kjørehester er som regel et svært greit oppdrag, de er allerede vant til å ha vekten av selen på ryggen,
og de er vant til å bli styrt av tømmer og stemmekommandoer. Dessuten utvikles rygg -og bogmusklene raskt og godt hos unghester som får riktig kjøretrening.

Kløvhestopplæring
Et svært verdifullt tilbud både for hest og eier !

Kløving ligger på en måte imellom kjøring og ridning....... vi bruker kløvopplæring systematisk på alle egne hester som en verdifull overgang mellom kjøring og innridning og har hatt meget gode resultater med det.

Forutsetningene for å starte med kløv er :
Hesten må ha lært å gå rolig i leietau bak fører
Hesten må være godt tømmekjørt slik at fører kan styre den på lange tømmer bakfra
Hesten må være tilvent å ha lettere ting på ryggen (f. eks kjøresele)

Man kan starte med bæretilvenning med kløv med unghest langt tidligere enn med ryttervekt, fordi kløvsalen ikke ligger an direkte på ryggstrekkerne i salleiet musklene tett ved manken.
Kløvsalens bæreputer har store flater som hindrer punktbelastning og de er plassert lenger ned på sidene på hestens rygg, slik at hesten har full frihet for ryggrad og manke.
Man starter selvsagt med tom kløv, og øker lastbelastningen gradvis.
Denne bæretreningen utvikler akkurat de musklene og den terrengbalansen hesten trenger for å bære rytter, og er spesielt effektiv utført i terreng med glatte steiner, passe bratte opp -og nedoverbakker, trestammer hesten må skritte over, osv. Mentalt og kommunikasjonsmessig er kløvtreningen flott !

Som ved all opptrening av uerfaren hest "pakker vi inn" kløvtreningshesten med erfarne hester både foran og bak når vi tar den ut i terreng
Kløving i litt utfordrende terreng med rolige hester foran er også en god og effektiv måte å få "stresset ned" hester med for høyt energinivå, f. eks ekstravere....
Kløving skal kun foregå i skritt..........

Tilriding
Etter at unghesten er innridd, det vil si at den har godtatt å gå med rytter på ryggen, og gir basisrespons på de 5 hjelperne, starter neste viktige trinn: Tilridningen.
Hester er svært ulike mht ride-egenskaper: Høyt/lavt energinivå God/dårlig framdrift Steg/Bevegelsesmønster God/dårlig kommunikasjonsevne, osv.......
I tilridningsperioden registreres og analyseres disse egenskapene nøye, og utfra dette setter trenerne opp en tilridningsplan for hesten i nøye samråd med eier.

Tilridningsperioden for en ridehest kan variere svært mye i tid og omfang !
Tilridning av en hest som kun skal fungere som turhest og kunne rusle litt med barn på ryggen på tunet, er fort gjort, spesielt om den er godt tilkjørt som kjørehest fra før......

Dog er det svært viktig at eier/brukere tilpasser kravene til unghesten om å mestre utfordringer, som å våge å krysse elver uten lederhest foran, til de begrensninger som ligger i unghestens selvstendighetsutvikling.

Tilridning av en varmblodshest til dressurhest i høyere konkurranseklasser er meget omfattende, og må deles opp i mange tilridningsperioder med godt planlagte muskel -og mengdetreningsperioder imellom.

Det må uansett framtidige krav legges en treningsplan for gjennomføring av planmessig trening for å utvikle unghestens muskler og kretsløpskapasitet (kondisjon).
I tillegg til generell opptrening av hesten, må det også legges en langtidsplan for inntrening av spesielle ferdigheter dersom hesten skal spesialutvikles til sprang, dressur, voltige eller annet..
Eier/bruker får utarbeidet og gjennomgått en langtids bruks - og treningsplan for unghesten for å unngå at hesten trenes for mye og for ensidig. For å utvikle unghestens muskler er det viktig at treningen balanseres riktig mellom varierte treningsøkter og restitusjon.

Tilridningen former hesten, man utvikler den best mulig, og man hindrer at den utvikler uønsket atferd.

SPESIALOPPDRAG

ATFERDSKORRIGERING
Vi påtar oss oppdrag med atferdskorrigering, men se: begrensninger
Hvorvidt slike oppdrag skal foregå ved oppstalling hos oss eller ved hjemmebesøk / coaching , se under knappen
Rådgivning , må drøftes gjennom en eiersamtale

DOMINANSPROBLEMER
* hesten napper / biter etter eier/bruker

* respekterer ikke personlig rom, dytter, brøyter seg fram

* steiler, røsker seg løs fra leietau, vil ikke gå pent i leietau

* umulig å få tak i på utegang

er typiske enkle dominansproblemer, som først og fremst skyldes liten respekt for eier / bruker.

Slike atferdsproblemer lar seg som regel løse forholdsvis greit ved at eier / brukere tar et kurs i hestepsykologi og et hjemmebesøk med coaching med problemhesten.

SAMMENSATTE PROBLEMER
Dessverre har atferdsproblemer ofte et mer omfattende og alvorlig omfang, og krever profesjonell korrigering av hesten som medfører oppstalling og trening.

* Hesten er bakredd eller har løpt ut med redskap

* Lystrer ikke tømmer / for lite / for mye framdrift

* Vil ikke gå opp i drag / står ikke stille under inn / fraspenning

* Ustabil / grinete/ slår under kjøring / ridning

* Kaster av rytter / nekter å gå på tur med andre hester

Atferdsproblemer hos hester har ofte sammensatte sosiale, mentale og fysiske årsaker.

* Årsaken til at en ridehest blir grinete og nekter å lystre tøyle, vekt og sjenkelsignaler om å gå venstre volter, mens den går høyre volter uten å blunke, kan f. eks. ligge i at bog -eller halsmuskulatur er skjevutviklet , at den derfor har tilstramninger / knuter i muskulaturen som verker ved belastning, eller den kan ha en ulvetann i bittleiet på den ene siden.

* Hester får også, som mennesker, skjevheter , scolioser, på ulike steder i ryggraden, pga bygningsfeil, f.eks beinstillingsfeil som at et forbein peker utover eller innover, mens det andre er rett.

Blir ikke dette tatt hensyn til i grunnopptreningen av hestens muskulatur og videre bruk og belastning av hesten, forplanter det seg videre og kan gi hesten store stikk - og strålesmerter ved enkelte bevegelser/belastningstyper, mens den er smertefri ellers. Ved større belastningsskader kan hesten være smertefri når den står stille, men får konstant verk om den ris eller trekker.

Ved slike smertetilstander utvikler selv opprinnelig snille, tålmodige dyr problematferd.

Uttrykk for irritasjon starter med ansiktsuttrykk og vifting med halen, så følger stamping med bein, risting av halsen med senket hode, og så kommer konkrete forsøk på å kvitte seg med smertene ved forsøk på å kaste av rytter eller sparke etter drag / doning eller å løpe fra problemet ved å løpe ut..........

FYSISK KORRIGERING SKADEOPPTRENING

Vi kan oppdage en stor del av fysiske årsaker som beskrevet over ved våre standard analyser, og vi vil også, med bakgrunn i våre kunnskaper i hestepsykologi og lesing av hestespråk, greit kunne skille ut problemtilfeller som har klar og ensidig årsak i manglende dominans , sosialisering, opplæring, men du må være klar over at sammensatte atferdsproblemer som beskrevet over, kan være svært vanskelige å diagnostisere. Ofte må flere fagfolk samarbeide, veterinær, hovslager, equiterapeut, hestetrenere.

Det samme vil være tilfelle om det gjelder annen skadeopptrening, atferdsproblemer hos hest kan skyldes gamle skader, som har vært oversett, ignorert eller feilbehandlet.
Etter utredning settes det opp en behandlingsplan for hesten, som kan innebære at den står oppstallet hos oss, vi får instruksjoner for medisinering og foring fra veterinær og setter opp treningsplan i samarbeid med hovslager, equiterapeut og veterinær. Vi har løpende kontakt , rapporterer, evaluerer og korrigerer hestens treningsplan i samråd.

Vi tar også på oss enklere oppdrag innen fysisk korrigering, som generell oppbygging av muskulatur, oppretting av skjevheter, mykgjøring, spesiell oppbygging / styrking av muskelgrupper/ deler av muskelbaner, utvikling av terrengbalanse, mm

SE OGSÅ TILBUD OM Treningsopphold

Begrensninger

Vi vil understreke at vi setter klare grenser for hva slags oppdrag vi ønsker å påta oss.

Hester som har utviklet farlig atferd, f. eks. som resultat av alvorlig mishandling eller mulig hjernesvulst, som vi mener ikke har et rimelig forbedringspotensiale, og som vil utgjøre fare for liv og helse å arbeide med, for oss, transportør eller nåværende/ framtidige eiere, ønsker vi ikke å påta oss oppdrag med.

Hesten lider av sykdomstilstander eller skader som krever behandlingskompetanse vi ikke har, vi vil da henvise eier til fagfolk som hovslager, veterinær, equiterapeut, hestemassør, spesialtrenere.
Spesialoppdrag som faller utenfor vår kompetanse, f. eks. spesialisert konkurransetrening av trav / gallopphester, avansert sprangtrening, innridning av islandshest, westerntrening ....

Vi har ærlighet overfor kunder som et viktig driftsprinsipp, derfor vil vi kanskje allerede i løpet av en eiersamtale, eller etter et hjemmebesøk / analyse av hesten komme til å gi deg råd om å avlive hesten, selge den eller søke å få byttet den i en annen, for deg mer egnet hest.

Vi er også veldig nøye med å opplyse kunden helt fra start, om hvilket omfang, mht kostnader, tidsbruk og egeninnsats hvert enkelt oppdrag, med hver enkelt hest vil innebære. Vi kan ta feil, det kan vise seg at hesten utvikler seg raskere og mer positivt enn vi forutser, og det motsatte kan også skje, men vi vil aldri gi deg falske forventninger om resultater som vi vet er uoppnåelige.

Hva vi skal gjøre med en hest, er selvsagt et økonomisk spørsmål for eier, og våre profesjonelle råd inneholder alltid også bred informasjon om og drøfting av alternativer og resultater i økonomisk sammenheng