Tømmerkjøring
Tømmerkjøring med hest har
lange tradisjoner i Sverige og Norge.
Spesielt fra begynnelsen av
forrige århundre skjøt tømmerdriften fart, eksporten av tømmer økte,
og sagbruks – og papirindustrien vokste fram.
Denne intensive driften tvang
fram stor aktivitet i hesteavlen, og en skogshest – type av den
norske dølehesten ble utviklet. ( Mer om dette under
Dølehest
) Den intensive tømmerdriften la også grunnlaget for stadige
forbedringer og nye oppfinnelser i forhold til redskap og seletøy.
Hesten var faktisk i vanlig
bruk i tømmerdrift helt fram til på 1960 – tallet, da traktorer og
skogsmaskiner kom i bruk.
Selv om drift med maskiner i
dag er absolutt dominerende i norsk skogbruk, er hesten mange steder
ennå i bruk.
Store skogseiendommer med
greit framkommelig terreng er det uten tvil mest lønnsomt å drive med
maskiner, men en stor del av norske skogseiendommer er små og hører
til gårdsbruk, dessuten har mange eiendommer markforhold som gjør
maskindrift umulig eller ulønnsomt. Prisene på maskinleie stiger, og
tømmerprisene synker.
Et forhold som også gjør
drift med hest verdt å tenke på, er at man unngår de store markskadene
på framkomstveier og terreng som moderne maskindrift svært ofte
etterlater seg, og som blir dyrere og dyrere å få reparert.
Flere og flere eiere av små
og mellomstore eiendommer driver i dag både med hest og gårdstraktor i
skogen sin.
Enkelte arbeidsoperasjoner i skogbruket er spesielt godt egnet for
drift med hest:
Tynning:
Man bruker mindre tid til å rydde framkomstvei for hest enn for
traktor. Med et lunnedrag med flere vinsjer på bøylen og et moderne
jekkesystem går lessing og avlessing av tynningstømmeret lett og
raskt.
Sammenliknet med bruk av
vanlig gårdstraktor med vinsj, er drift med hest vel så effektivt, og
marsjfarten med lasset i terrenget er betraktelig høyere med hest enn
med traktor.
Uttak av vedtømmer:
Vedtømmer er som regel enten virke fra
tynning eller tømmer som av annen grunn er vraket som sagtømmer, og
det ligger ofte spredt og vanskelig tilgjengelig.
Vindfall:
Kraftige stormer får ofte store trær
som står utsatt til på åpne flater, og som har dårlig rotfeste , til å
falle over hverandre i klynger, og hest og lunnedrag er ofte eneste
mulighet for å komme til i slike vaser.
Hos oss bruker vi hest til
operasjonene ovenfor i kombinasjon med gårdstraktor med henger. Vi
kjører fram traktoren så langt inntil hogstplassen vi kommer, og
mater hengeren med hestelass.
Er veien til traktoren
kort, går vi bak lasset og styrer hesten med lange tømmer. Har vi lang
vei, rir vi hestene samtidig som de trekker lasset. Et saueskinn over
hesteryggen bak høvra er godt å sitte på, og en slipper å bli bløt av
hestesvette i rumpa…..
Bruker man store
hesteraser, vil ikke vekten av rytteren utgjøre noen nevneverdig
ekstrabelastning for hesten.
Derimot sparer det mye
energi for den tobeinte arbeideren…..
For
mer informasjon om utstyr for tømmerkjøring med hest:
www.ulvins-verksted.no
|