|
|
| MIDTSKOGEN GÅRD | |
| OVERNATTING | |
| ARRANGEMENT | |
| HESTER - Ridning | |
| GÅRDSBUTIKK | |
| KREATIV FORMING | |
| FILTING | |
| FJØRFE-Livdyrsalg | |
| JAKT | |
| BILDER | |
|
||||||||||||
Oppdrett
AVL OG OPPTRENING AV UNGHESTERVi driver noe avl og opptrening av norske dølehester for salg. Du kan få kjøpt :
Årsføll:
Disse er leietemte, allsidig miljøtrente sammen med mora og sosialiserte, selges etter avvenning og vil være arbeidet videre med i ulik grad ettersom hvor gamle de har blitt ved salgstidspunkt. Nettopp avvente føll: Disse er leietemte, allsidig miljøtrente sammen med mora og sosialiserte, men ikke arbeidet videre med. Vi tilbyr oppfølgingskurs for eiere, som vil lære å arbeide videre med unghesten selv, og / eller oppfølgingsprogram for hest og eier sammen, der vi gir arbeidsoppgaver og fungerer som veiledere. Vi ønsker ikke å selge føll til kjøpere som ikke har hatt hest før, og vi vil også vurdere mulige kjøperes kvalifikasjoner for å anskaffe eldre hest. Voksne hester:
Det er mange grunner til at vi har valgt norsk dølehest som “vår” hesterase her på gården. Man skal lete lenge for å finne en hesterase som egner seg like godt til så mange ulike arbeidsoppgaver, er så godt tilpasset norsk klima, er så rolige, og som er så lette å lære opp. Vi bedekker hoppene våre
med kårede hingster. Avlshoppene våre er av litt forskjellige
kroppstyper og farger, men felles for dem er meget gode mentale og
sosiale egenskaper og morsegenskaper, i tillegg til
eksteriørpremiering.
Det er viktig at både hoppene og hingstene som brukes i avl har gode fysiske egenskaper, men minst like viktig er morsegenskapene til hoppene; at de gir rikelig med melk, at de tar seg av og forsvarer avkommet, men det viktigste for oss, som skal sosialisere, temme og lære opp unghester, er hvordan mødrene preger føllene sine.
Preging betyr at mora overfører sine personlighetstrekk ved at føllet lærer å fungere sosialt i hesteflokken gjennom å etterape mora. Etter hvert som føllet utvikler økt trygghet og selvtillit, begynner det, som menneskebarn, å utvikle selvstendighet ved å provosere normer og atferdsgrenser, overfor mora og overfor flokken. Moras oppgave er da å korrigere føllet når det viser uønsket og uakseptabel atferd, og samtidig bygge opp selvtilliten hos føllet ved å utstråle ro og selvsikkerhet og tydelig å ta imot og gjengjelde tegn på underkastelse og hengivenhet. De beste mødrene er mestre i å oppdra føllene til høy grad av selvstendighet ved etter hvert å ignorere dem mer og mer så lenge de viser ønsket atferd, men også gi rask, tydelig og passe hard korreks når de går for langt. Føll etter slike mødre blir svært greie å arbeide med og lærer raskt og mye. Sosialisering: Vi går ikke aktivt inn i oppdragelsen av føllet i nevneverdig grad før mora er ferdig med ”småbarnstadiet”, etter at føllet er avvent morsmelk, vanligvis mellom 5 og 7 måneder. Derimot er vi veldig bevisste på å la føllet få en bredest mulig erfaringsbakgrunn med ulike situasjoner sammen med mora. Det som mora godtar, godtar føllet. Føllet viser ikke redsel hvis ikke mora gir beskjed om det! Derfor tar vi føllet sammen med mora f. eks. i tømmerskogen. Der lærer junior at hvinende motorsager, store, brummende traktorer, lastbærere som kommer brasende, trær som detter i bakken, trekkdoningen til a´ mor med kjettinger og lange tømmerstokker som rasler og dunker og beveger seg på bakken, og mennesker som maser og fekter med armer og peser og sliter og detter og banner og skriker.. er helt OK, for a´ mor er jo like rolig…... Dessuten er den fysiske bevegelseserfaringen og beintreningen føllene får i terrenget et uhyre viktig grunnlag for videre utvikling. Vi leietemmer føllene ganske tidlig, fordi leietemmingen er nødvendig for videre sosialisering, føllet leies rundt overalt på gården, blant biler, traktor, sykler, folk og andre dyr, ut og inn av stall, hestehenger o.s.v.
Temming og kjøreopplæring starter når føllet er avvent morsmelk, og er en fortsettelse av selvstendighetsopplæringen som mora har gitt føllet. Treneren som arbeider med unghesten går egentlig inn i moras lederrolle. Det viktigste målet for oss er at unghesten tidligst mulig lærer og erfarer mest mulig av det den skal kunne og være tilvent som voksen, og at den gjennom opplæringsprosessen utvikler trygghet og tillit, nærhet og hengivenhet til mennesker. Vi jobber parallelt med longeringsarbeid i rundkorall, etter grunnprinsipper fra Natural Horsemanship, tradisjonell framgangsmåte for norsk kjørehestopplæring, og miljøtilvenning.
Gjennom arbeidet i rundkorall får unghesten trygghet til og respekt for mennesket som leder, fordi vi kommuniserer med den og dominerer den ved å imitere hestens flokkspråk. Vi lærer opp skogshester, og det stiller helt spesielle krav. Unghesten må f. eks. først og fremst lære å stå stille lenge av gangen, den må lære å flytte en og en fot, og den må lære å arbeide og kommunisere helt presist både på tømmeavstand og tett inntil kroppen på mennesker. Slik trening passer veldig godt i rundkorall og er fint å roe ned med etter longeringsarbeid. Etter rundkorallen er det tid for arbeide med tilvenning til seletøy, drag og kjøredoninger. Dette er en veldig forsiktig prosess, som går over lang tid, og det er uhyre viktig at treneren kan lese unghesten, slik at den blir utfordret med passe mye nytt av gangen, og at man avslutter arbeidet i tide før hesten blir utrygg. I løpet av en treningsøkt på 1 – 2 timer er vi innom litt av alt som er beskrevet ovenfor, og vi avslutter som regel ”skoletimen” med en eller annen form for miljøtrening. Det kan være å gå bort mot flagrende klesvask, hilse på folk som kommer ut av bildører, tråkke på litt plast, o.s.v. Vi venner unghesten til børsting og skraping, og vi titter på tenner og løfter på bein og kakker på hover…… Tømmekjøring: Når vi er fornøyd med resultatene av arbeidet beskrevet ovenfor, er unghesten moden for tømmekjøring, vi bruker først avgrenset område i rundkorallen, og arbeider to sammen . Den ene går bak med tømmene og den andre sikrer med leietau foran. Etter hvert som hesten lærer signalene fra tømmene, og vi ser at den er trygg på oppgavene sine, utvider vi området, og tømmekjører overalt på gården, ut på jordet og i skogen. Parallelt med dette fortsetter vi med miljøtrening og tilvenning til seletøy og drag.
Innkjøring er en langvarig og omfattende prosess, og dess tryggere, roligere og mer allsidig kjørehest du ønsker, dess mer tid må du bruke. Vi bruker unghestseler, som er miniatyrutgaver av den voksne hestens arbeidssele, som det er fullt mulig å feste redskap i. Tilvenning til drag og ispenning trener vi som nevnt hesten i parallelt med tømmekjøringen, og neste skritt blir da å venne hesten til lyden og følelsen av draget som sleper etter den.
Den første doningen vi setter unghesten i er lunnedrag. Først et gammeldags lunnedrag som sleper på marka og etterpå moderne kombilunnedrag med både hjul og meier. Etter hvert som hesten blir helt trygg på doningen, kjører vi i hump og dump i skogen, slik at unghesten får erfare rykk og napp, masse bevegelse og lyd.
Vendinger, rygging, skrittvis framover, til siden og bakover, og stopp og stå - kommandoer trenes inn og praktiseres i terreng. Så festes den første lille tømmerstokken, og vi øver til vi er helt sikre på at hesten er trygg. Siste steg i lunnedragsopplæringen er trening i helhets-situasjon. Hesten tas ut, seles på, spennes i, manøvreres bort til lasset, står stille mens lasset vinsjes opp i bøylen, starter trekk på signal, stopp, start, skrittvis fram og vendinger med lass øves, så følger presis innkjøring på avlessingsplass, hesten skal stå stille under avlessing, og økten avsluttes med å kjøre draget på plass, spenne ut og ta av seletøyet.
Agendaen videre følger dels årstidene: Resten av sommeren og barmarksperioden utover høsten jobber vi videre med miljøtrening og tømmerdoning. Først når snødybden er over 40 cm, kjører vi inn unghesten i slede med lave drag og lar den få jobbe med både slede og tømmerdoning med minimal belastning under varierende forhold utover vinteren. Neste vår er det tid for forsiktig innkjøring i 2 – hjuls og 4 – hjuls vogn. Dette er et krevende prosjekt , fordi det ikke egentlig er noe som kan stoppe en unghest hvis den skulle løpe ut med vogn på barmark, f. eks. på et jorde. Ispent slede på snøføre, er langt greiere, da kan man bare tvinge hesten ut i løssnøen…… Derfor er innkjøring i vogn en slags avsluttende unghesteksamen, hesten må være helt trygg på trener, kommandosignaler og arbeidssituasjon i kjøredoning. Vi starter, som ellers, på avgrenset område, med en eller flere medhjelpere med sikringsliner på hesten. I perioden fram mot 3 år blir unghesten regelmessig trent i alt den allerede har lært, men vi er uhyre forsiktige med vektbelastning, for å unngå ledd – og båndskader. Etter hvert blir den også tilvent kløvsadel og ridesadel og litt etter litt legger vi vekt på ryggen på hesten, og som 3 – åring blir den ridd inn. Innridning er svært sjelden noe problem med hester som er vant med og trygg på å ha seletøy på ryggen, og som er vant til tømme –og stemmekommando.
Booking / info: Midtskogen Gård,
Post: 2411 Elverum, Norge |
