| Filting av
ull er sannsynligvis verdens eldste tekstilteknikk, utviklet og
perfeksjonert gjennom tusenvis av generasjoner. Nordøstasiatiske
rytter - og nomadefolk bruker denne teknikken den dag i dag, de har
klær av filt, utstyr av filt, hus av filt….
I Norge kjenner vi teknikken hovedsakelig i tradisjoner fra Nord
- Norge , man regner med at kunnskapene kom med finske
innvandrere.
I finsk tradisjon er filting utviklet hovedsakelig som
håndarbeid, man laget spesielt lange filtstøvler til utebruk om
vinteren.
Dette er det vi i dag kaller toving. Toving er egentlig det
nord- norske navnet på valking av strikkete ullplagg (spesielt votter)
for å gjøre dem mer vindtette og mer slitesterke.
Den egentlige filteteknikken
stammer fra rytterfolk i Mongolia, de
bruker hester eller kameler til å valke filten.
Dette er en teknikk som egner seg til framstilling av enkle, store,
grove ting, som tepper, mantler, saltepper, osv.
Skal man lage mindre, og mer kompliserte ting, egner håndteknikker seg
bedre.
Men hvordan blir egentlig ull til filt ?
Uvasket ull inneholder alkaliske stoffer som svette, og fettstoffet
lanolin. Når man tilsetter vann, dannes såpe. Når vannet har en
temperatur på + 25 - 45 grader C, åpner ullfibrene seg, og når ulla da
blir beveget på, filter fibrene seg sammen. Dess hardere bevegelser, og
dess lengre tid dette pågår, desto fastere, hardere og mer slitesterk
blir filten. Den siste delen av prosessen, gnuggingen av ulla, kalles valking.
Dette uttrykket kjenner vi også fra en annen norsk tekstiltradisjon,
framstilling av vadmel.
Vadmel er ullstoff som er vevd av uvasket garn, og blir valket i vadmelsstamper.
Disse ble drevet med vannkraft, etter samme prinsipp som bekkekverner for
maling av korn til mel.
På Midtskogen Gård driver vi et helt unikt prosjekt med utgangspunkt
i den mongolske teknikken. Denne må imidlertid tilpasses norsk landskap
og vårt hesteutstyr, både når det gjelder seletøy og kjøredoninger.
Det har vi gjort, og vi bruker nå ull fra egne sauer , i mange ulike
naturlige farger og kvaliteter, til framstilling av golvtepper,
veggtepper, saltepper til ridning, hestedekkener, langbord - duker,
stoltrekk, gardiner og skilt av filt.
Vi framstiller også ”metervare” som klippes til vester, ponchoer,
caper og hodeplagg. Disse får besetning av saue -eller kaninskinn, eller
filten kombineres med strikkete deler, pyntes med applikasjoner eller
broderi, m.m.
Bildeserien nedenfor illustrerer denne helt unike
framstillingsprosessen:
Utgangspunktet
for utvikling av spesialredskap til valking er
lunnedrag som brukes til tømmerkjøring med hest. |
| |

Bøylen som tømmeret festes til,
erstattes med en gripeklo som den
ferdigpakkete filtrullen festes til. |
| |

Ulla som skal bli til den nye
filten, legges oppå en moderfilt. Det er en
filt som er enten helt ferdig valket, eller uferdig, men
såpass fast valket at den kan fungere som moderfilt. Her ser
du flere uferdige filter lagt oppå hverandre som moderfilt,
med canvaspresenninger imellom, for å hindre uønsket
sammenfilting. Den hvitmelerte ulla på den øverste
presenningen blir til forsidemønster. |
| |

Det svarte flaket av kardet ull som legges oppå mønsteret
blir til filtens forside. |
| |

Det gråe flaket av kardet ull som legges oppå det svarte
igjen blir til filtens bakside. Når all ulla
er ferdig lagt, dekkes den med canvaspresenning for å unngå
at den filter sammen med halv – valket moderfilt. Så rulles
både moderfilt og all ulla til ny filt rundt en
trommel. I begge ender av trommelen er det fastgjort
akseltapper av jern, som gripkloa til doningen
festes i. Legg også merke til de doble jernringene som er
lagt rundt begge ender av trommelen, dette er
strammespor for endesurringene.
Filtrullen rulles videre inn i en vanntett
landbrukspresenning. |
| |

Filtrullen surres med en hovedsurring,
etter et genialt, opprinnelig mongolsk ”slange”- system,
med kraftige rep, samt endesurringer. Til
endesurringer bruker vi plaststrips, som
legges utenpå den ytre, vanntette landbrukspresenningen i
strammesporene, slik at vi holder vannet inni rullen under
valking. Før varmt grønnsåpevann helles inn i rullen, legges
hovedsurringen ferdig og den ene endesurringen fullstrammes.
Så heves rullen på høykant, og vannet helles inn. Etter at
alt vannet er helt inn, senkes rullen ned igjen, og lukkes
med stramming av den andre endesurringen. Til slutt strammes
hovedsurringen, og vannet holdes inne og ulla holdes på
plass under hele valkeprosessen. Rullen koples til gripkloa
på trekkdoningen og valking kan starte. |
| |

Her ser du hesten forspent valkedoningen med 2
seriekoplete, ferdigsurrete filtruller. Hver av dem kan
inneholde 2 – 3 halvferdige filter samt den nye. Bredde på
disse rullene er 1.60 meter, og vanlig lengde på filtene er
mellom 3 og 4 meter. Vi kan kjøre med en eller flere tromler
etter ønske. Filten kjøres vanligvis i økter på ca. 90
minutter, og hver filt kjøres 3 eller 4 ganger. For hver økt
åpnes rullen, de ulike filtene snus opp ned, høyre venstre
og de bytter rekkefølge i høyden fra bakken.
Vanligvis ris hesten under valkeprosessen, men vi arbeider
også med å utvikle en kopling til en lett vogn, slik at den
kan kjøres.
Hesten trekker i en tilpasset , vanlig norsk arbeidssele:
Høvra er spent av, fordi den går inn i beina på
rytteren, den er erstattet med en bred lærreim bak manken
for å holde dragene oppe. Ellers er bakselen, ryggreima og
halejorten også spent av.
I tillegg er sadelen plassert på vanlig måte, men rytteren
må ri med veldig korte stigbøyler for å unngå slag på beina
fra dragene. |
| |

I bildeserien foran er det brukt
ferdigkardet ull i store flak. Dette er
nødvendig når man vil lage filt med slett, jevn
overflate, for produkter som metervare til bekledning,
saltepper, m.m.
Til tykke golvtepper, skilt av ull, veggtepper m.m. kan man
bruke ukardet ull, slik mongolene gjør.
Ulla piskes med tre – eller metall pinner. Mest effektivt å
legge ulla i en haug midt på et stort teppe eller
presenning, og sitte flere personer på knærne i en sirkel
rundt. Ullfibrene blir revet opp og løsner fra hverandre ved
at ulla flyr høyt opp i lufta.
|
| |

Ved framstilling av tepper legges den piskete ulla for
hånd oppå moderfilt med en egen teknikk, man river ved hjelp
av denne ytterligere fibrene fra hverandre, slik at
filtingen blir mest mulig effektiv.
Resten av prosessen er helt lik det som er beskrevet
ovenfor, når man bruker kardet ull.
Overflaten på tepper av ukardet ull får en helt annen
struktur, og egner seg ikke til bekledning, m.m. |
Vi tar imot interesserte som vil være med på filteprosessen, vi
selger ull og leier ut hester hvis du vil lage tepper sjøl !
KURS - DEMONSTRASJONER - SEMINAR - IDEBESØK arrangeres for grupper,
kombiner gjerne med over-
natting eller andre
av våre tilbud !!
|